Minianalyse av «Frykta for å bli lektor»

I kåseriet «Frykta for å bli lektor» som kom ut i samlingen «Nesten alt du trenger å vite om norsk» i 2005, tar forfatter Are Kalvø opp problemet rundt bruken av maktspråk. Kalvø «snakker» om at bruken av maktspråk er en ond sirkel som kan slå tilbake på en selv, og at det er veldig vanskelig å bruke språket på en politisk korrekt måte.

Et av virkemidlene Kalvø bruker er at han hele tiden gjentar hovedpoenget sitt. Han sier at han fryder seg over å avsløre maktspråk, men at det er en kortvarig glede når man selv innser at man bruker de samme metodene for å avsløre maktspråket. Dette blir ganske selvironisk, med tanke på at Kalvø selv hever seg litt over de han selv mener er «over» alle de andre, men han skaper tillit til leseren med å poengtere dette, og han viser selvinnsikt. Hans frykt for å bli lektor er et eksempel på dette, og han avfeier leserens fordommer mot Kalvø som en lærd person, med å skyte inn at han aldri fullførte utdannelsen sin. Kalvø vander også mye i emnet, som når han forteller historien om hans fotballtur til Danmark. Denne vandringen er dog veldig aktuell oppimot Kalvøs hovedpoeng, og han bruker sine egne erfaringer for å illustrere poenget sitt bedre.

Kalvø gjør en god jobb med å få frem poenget sitt. Han fremstår som ærlig, selv om han bruker mye skjult argumentasjon(ligger i sjangeren) og han skaper tillit hos leseren, noe som gjør at leseren kan identifisere seg med situasjonen/problemet og ikke blir frastøtt.