Minianalyse av «Frykta for å bli lektor»

I kåseriet «Frykta for å bli lektor» som kom ut i samlingen «Nesten alt du trenger å vite om norsk» i 2005, tar forfatter Are Kalvø opp problemet rundt bruken av maktspråk. Kalvø «snakker» om at bruken av maktspråk er en ond sirkel som kan slå tilbake på en selv, og at det er veldig vanskelig å bruke språket på en politisk korrekt måte.

Et av virkemidlene Kalvø bruker er at han hele tiden gjentar hovedpoenget sitt. Han sier at han fryder seg over å avsløre maktspråk, men at det er en kortvarig glede når man selv innser at man bruker de samme metodene for å avsløre maktspråket. Dette blir ganske selvironisk, med tanke på at Kalvø selv hever seg litt over de han selv mener er «over» alle de andre, men han skaper tillit til leseren med å poengtere dette, og han viser selvinnsikt. Hans frykt for å bli lektor er et eksempel på dette, og han avfeier leserens fordommer mot Kalvø som en lærd person, med å skyte inn at han aldri fullførte utdannelsen sin. Kalvø vander også mye i emnet, som når han forteller historien om hans fotballtur til Danmark. Denne vandringen er dog veldig aktuell oppimot Kalvøs hovedpoeng, og han bruker sine egne erfaringer for å illustrere poenget sitt bedre.

Kalvø gjør en god jobb med å få frem poenget sitt. Han fremstår som ærlig, selv om han bruker mye skjult argumentasjon(ligger i sjangeren) og han skaper tillit hos leseren, noe som gjør at leseren kan identifisere seg med situasjonen/problemet og ikke blir frastøtt.

"Landet som ikke er" av Edith Sødergran

Edith Södergran 

1916: Dikter
1918: Septemberlyran
1919: Brokiga iaktagelser
1919: Rosenaltaret
1920: Framtidens skugga
1920: Tankar om naturen
1925: Landet som icke är(postumt)

Edith Irene Södergrad var en finlandssvensk dikter. Edith ble født 4. april 1892 i St.Petersburg og gikk på en tysk skole som barn, Edith var alltid veldig knyttet til Karelen, som er et geografisk område som strekker seg fra de mestøstlige og sørøstlige delene av Finland og østover gjennom republikken Karelia, mot det kontinetale Russland) Da hun ble endre døde faren og hun og moren flyttet til familiens sommerhus i Raivola i Kivinebb kommune i Karelen. Senere debuterte hun som en dikter og skrev 7 diktsamlinger, hun døde senere den 24. juni 1923 av tuberkulose i en alder av 31 år.

Oppgave 1: Sødergran har skrevet et dikt der hun skildrer et land som ikke finnes. Forklar dette paradokset.
Paradokset er at man ikke kan skildre en ting som ikke eksisterer. For hvis man skildrer noe som ikke eksisterer så blir det jo en ting som har en eksistens. Derfor må Sødergran snakke om noe annet enn et fysisk sted. Det mest logiske å tenke på er noe spirituelt, kanskje en form for indre ro. Men hvis man ser på historien til Sødergran, så ser man at hun var meget syk i den perioden. Derfor kan det godt hende at hun skildrer et mulig liv etter døden.

Oppgave 2: Hvordan er det "landet som ikke er"? Hvem er "min elskede"?
I "landet som ikke er" blir alle ønsker oppfylt. Du er fri fra dine restriksjoner("alla våra kedjor falla", det vil si at "lenkene har falt" og du er fri) og du kan slappe helt av("dar vi svalka vår sargade panna i månens dagg") fra hverdagens mas.

"Min elskede" kan være en metafor på Gud eller en annen høyere makt. Som nevnt tidligere lå Sødergran på dødsleiet i når hun skrev dette diktet(diktet ble utgitt to år etter hennes død) og hennes seneste verker inneholdt religiøse undertoner. Dette kan bakkes opp med at hun skriver om mennesket som strekker sine armer høyere enn himmelen og får svaret "Jag er den du alskar och alltid skal alska".

Oppgave 3: Hvilken oppfatning av mennesket er det som blir uttrykt mot slutten?
Mennesket blir oppfattet som å vandre rundt i tåke, mens de søker etter svar("och ett manniskobarn druknar i andlosa dimmor och vet intet svar") Men hvis mennesket strekker sine armer opp mot himmelen, kommer det kanskje et svar på hva som er meningen med alt og da blir mennesket kanskje lykkelig.

Oppgave 4: Hva er temaet?
Temaet i diktet er livet etter døden og søken etter meningen med livet. Forfatteren lengter etter et annet liv uten slit("Jag langtar till landet som icke ar, ty allting som ar, ar jag trott att begara"), sannsynligvis fordi hun ligger på dødsleiet med tuberkulose og er sliten av livet.

To episke tekster, Albertine og Karens Jul

Kategori: Opplevelse og innlevelse

Oppgave 1:
Etter å ha lest utdraget fra Albertine sitter jeg igjen med en følelse av avsky og svik. Hun blir nemlig voldtatt av en autoritetsperson, en politimann som skal være de svakes beskytter. Og siden overfallsmannen Winther er en politimann(tilhører ironisk nok "sedelighetspolitiet") har hun vanskeligheter med å stå imot overfallet.

Oppgave 2:
Etter å ha lest Karens jul sitter jeg igjen med følelsen av at ingen gadd å hjelpe henne(spesielt i denne høytiden som omhandler omtanke og nestekjærlighet) Jeg får også en følelse av at Karen var litt naiv når hun hele tiden unnskylde seg med at alt ble bedre når madam Olsen kom tilbake(kanskje madam Olsen var død?)

Kategori: Forståelse og tolkning


Oppgave 1:
Temaet i Albertine er prostitusjon og dobbeltmoral. Jeg tror budskapet i romanen er at forfatteren vil opplyse om dobbeltmoralen i samfunnet rundt de prostituerte(de som fordømmer prostitusjon er de som benytter seg av prostituerte)

Oppgave 2:
Jeg tror Skram har valgt å legge historien til julehøytiden for å skape en sterkes mulig kontrast opp mot temaet hun vil belyse(enslige mødre og deres plass og rettigheter i samfunnet) Julen er for de fleste en hyggelig tid med familien og venner, så virkningen blir ekstra tragisk når en tenåringsmor sitter alene og fryser ihjel en julenatt.

Kategori: Virkemidler


Oppgave 1:
Karens jul er fortalt fra en autoral refererende synsvinkel. Dette vil si at vi har en forteller som forteller oss hva som skjer, og vi får ikke noe innblikk i tankegangen til karakterene i historien.

Oppgave 2:
Kroghs skildring av Albertine er veldig detaljert. Han nevner f.eks. at "like og smal som linjert gikk skillen lysende midt henover den fine hodeform" og det er en detaljert lys/skygge beskrivelse av Albertine. Dessuten blir Winther så betatt av hennes skjønnhet at han skulle ønske han var maler, slik at han kunne male henne.

Kategori: Sammenligning og vurdering


Oppgave 1:
Tekstene er typiske for perioden fordi de kommer med realistiske skildringer av personer og miljø. Dessuten inneholder de deterministisk tankegang(Karen er fattigjenta som er dømt til å være fattig for evig og Albertine som strever å holde seg unna prostitusjonen ender til slutt som den verste hora) Begge historiene skyr ikke å skildre vold og død. I "Karens Jul" dør hovedpersonen Karen i julen, en tid de fleste ser på som en tid for håp og kjærlighet. Albertine blir voldtatt av den samme personen som skal beskytte henne mot farer i samfunnet.

Oppgave 4:
Jeg likte Albertine best fordi det var den teksten jeg følte gjorde sterkest inntrykk på meg. Den var såpass detaljert i sine beskrivelser av hendelsene og man kunne føle Winthers intensjoner når han tvang Albertine til å fortsette drikkingen. Dessuten fikk jeg litt lyst til å lese videre for å se hvordan det evt. går med Albertine(blir Winther straffet for ugjerningen?)

Analyse av Peer Gynt

Skrevet av Henrik Johan Ibsen. Utgitt 24. februar 1876.

Henrik Ibsen ble født 20. mars 1828 i Skien, og døde 23. mai 1906 i Kristiania. Han var en norsk dramatiker av stor internasjonal betydning. Han er omtalt som det moderne dramaets far, og antas å være den nest mest spilte dramatikeren i verden, etter William Shakespeare. Han er kjent for verker som Peer Gynt, Kejser og Galilæer og Gengangere. Ibsen var ansatt som sceneinstruktør ved Det norske Theater i Bergen fra 1851 til 1857, og som artistisk direktør ved Kristiania norske Theater inntil konkursen i 1862. Fra 1863 og frem til utenlandsreisen sin i 1864 var han konsulent for Christiania Theater.

Handlingsreferat:

Akt en:

Peer Gynt er en løgner og en latsabb. Han lever i øyeblikket, og ingenting får konsekvenser for ham, for på et mystisk vis klarer han alltid å komme seg ut av situasjonene. Grunnet hans løsslupne livsstil har han gått glipp av et giftermål som kunne gjort ham til en anstendig mann. Han bestemmer seg for å oppsøke brylluppet mellom Ingrid (som han kunne ha giftet seg med) og hennes mye mann, et bryllup han ikke er invitert til. I brylluppet treffer han den unge jenta Solveig som han straks forelsker seg i. De danser, men Peer blir straks hentet av brudgommen som har et problem. Bruden har nemlig låst seg inne i et stabbur (bryllupsnerver) og Peer er den eneste som kan prøve å snakke henne til fornuft. Dette ender med at Peer «stjeler» med seg bruden og tar henne med til fjells.

Akt to:

Peer forlater bruden på fjellet og stikker av. Han treffer tre seterjenter som han tar med til en sommerfjøs, han og drikker seg full sammen med dem. Fyllesyk går han seg vill og besvimer. Han drømmer om at han treffer enda et kvinnfolk, en trollprinsesse og datteren til Dorvegubben, en trollkonge som bor på Doverfjell. Peer påstår at han er kongssønn og vil gifte seg med henne. Han blir med henne hjem, og spør Dovregubben om å få datterens hånd. Den skal han få hvis han gir slipp på sin menneskelige form, men Peer nekter. Da påstår Dovergubben at Peer har gjort dattera gravid, og nok en gang prøver han å stikke fra problemene sine. Han blir jagd av småtroll igjennom trange ganger, og når de endelig har fått has på Peer, så roper han på Solveig, og våkner på en seter utenfor et stabbur. Den møter han Solveig og Helga som kommer med mat til ham.

Akt tre:

Peer bygger seg en hytte på fjellet. Solveig kommer traskende opp til ham og sier at hun har gitt opp alt sitt for at de kan være sammen. Plutselig får Peer et gufs fra fortiden og en gammel kvinne med en stygg unge dukker opp. Hun sier at det er Peers unge, og truer med at hvis han ikke tar ungen til seg, så vil hun dukke opp hver gang han er til sammen med Solveig. Peer rømmer fra kvinnen og ungen, og han stikker hjem der finner sin mor på dødsleiet. Peer sitter sammen med henne helt til hun dør, før han pakker sekken og drar til utlandet.

Akt fire:

Peer har blitt forretningsmann i Marokko. Han har blitt rik på umoralske ting, for eksempel slavehandel og salg av religiøse gjenstander. Han har veldig mange høytstående venner som han greier å gjøre sinte, og de brenner båten hans. Så prøver han seg på å stjele dattera til en konge igjen, men denne gangen er det en «ordentlig» kvinne, og ikke et troll. Hun greier å loppe han for penger, og Peer reiser da til Egypt. Der møter han sfinxen og Peer spør han om hvem han er- Sfinxen svarer og Peer skulle bli utnevnt til keiser av dårene for å ha løst sfinxens gåte.

Akt fem:

Peer er på tur hjem til Norge med båt, og nå har han blitt enda mer urimelig som menneske; han har blitt en gretten gammel gubbe. Båten synker, og Peer er den eneste overlevende. Han kommer hjem, men ingen husker ham, og han blir fortalt om sin egen død i utlandet. Da får han en ekstrem overveldelse av nostalgi, og han begynner å tenke på alt han aldri fikk gjort. Han blir full av anger. Han møter knappestøperen som sier at han har kastet bort livet sitt, og han må støpes om. Han har gjort litt av hvert, så han er ikke tilpasset hverken himmel eller helvete. Peer vil ikke omstøpes, han vil bevise at han har gjort nok til å fortjene en plass i etterlivet. Så han drar ut i verden for å finne bevis på at han har gjort noe lurt med livet sitt, og han møter Dovregubben igjen, som forteller at han egentlig er en jævla stor egoist. Han har rett og slett vært et troll. Så møter han knappestøperen igjen, og han spør om han får lov til å bekjenne sine synder for en prest, og han møter en prest som egentlig er djevelen i forkledning. Peer klarer å lure seg unna djevelen, og stikker til hytta som han bygde etter han ble jagd fra bygda. Der finner han en løk som han straks begynner å skrelle løken, og han finner ut at selv om løk har mange lag, så har den ingen kjerne. (Metafor for menneskets utforming.) Da går det opp for han at alt han har gjort var bortkastet og halvferdig. Han finner ut at kun Solveig kan dømme ham til slutt, og han møter henne på dommens dag og vil at hun skal tilgi ham. Solveig sier at «intet har du syndet min kjæreste gutt» for hun forholder seg til den Peer som skulle ha vært. De finner hverandre på slutten, for i Solveig sine øyne har han ikke gjort noe galt. Historien avsluttes med at knappestøperen venter på ham.

Analysedel:

Komposisjon:

Peer Gynt starter med hvordan hovedpersonen Peer er som person i forhold til de andre personene i bygda. Peer Gynt er delt inn i fem akter. De tre første aktene omhandler ungdomsårene hans, men han blir eldre og eldre i de to siste, og til slutt kommer han hjem som en gammel mann. Handlingen er kronologisk og, intrigene i stykket starter med at Peer stjeler en brud i et bryllup han ikke er invitert til (Som sett over i handlingsreferatet) Etter det baller det på seg med vriene situasjoner for Peer. Slutten i stykket er åpen og leseren/seeren må selv finne ut av om knappestøperen tar Peer med seg eller om han lar ham leve lykkelig sammen med Solveig.

Spenningskurven i stykket går i daler. Den bygger seg opp til det første høydepunktet når Peer Gynt stikker av med bruden. Deretter slakker den litt av, helt til han treffer de tre seterjentene som han drikker seg full med. Den stiger nå han møter Dovregubben og den går gradvis oppover helt til det punktet der Peer blit angrepet av småtroll. Da faller kurven fordi Peer innså at det bare var en drøm. Slik fortsetter kurven opp og ned i gjennom hele historien til klimakset når Peer innser hans svakheter som «medmenneske».

Historiens siste akt står som en stor kontrast mot resten av stykket. I denne akten finner Peer seg selv til slutt og innser at hans tidligere handlinger ikke førte noe godt med seg (Peer blir jo faktisk glemt av sine tidligere bygdenaboer når han returnerer fra utlandet) I de fire første aktene lever Peer slik han vil. Han snur hele tiden kappen etter vinden og han unngår alltid problemene sine, og når han må stå til rette for hans egne ugjerninger på slutten av stykket, så virker han som en skrøpelig og desperat person.

Personer og miljø:

Peer Gynt er satt i en norsk bygd på 1800-tallet. Bygda ligger i et fjellandskap, og man får ut ifra stykket at det er ved foten av Dovrefjell. Det norske landskapet er veldig nasjonalromantisk, med røter i gammelnorske sagn (Peer Gynt er egentlig basert på et sagn), tusser og troll.

Hovedperson:

Peer Gynt

Andre viktige personer:

Åse – Peers mor som febrilsk forsøker å ha nogenlunde kontroll over sin sønn

Solveig – Peers utkårede

Ingrid – Den stjålne bruden

Dovregubben

Knappestøperen

Trekk som blir lagt vekt på:

Peer er kraftig bygd, fin kar. Han er en kvinnebedårer, uten fornuft og rettferdighetssans, og han gir blanke i alt og alle så lenge han får sitt. Han er den eneste virkelig dynamiske personen i historien og den eneste som forandrer seg i løpet av historien. Han er en lystløgner, og en liten dikterspire som dikter opp de villeste historier om hva han er og ikke er. Han har royale fantasier, og han gjøre hva som helst bare han får status av det (han lyver til dovregubbens datter at han er kongssønn, han forfører en kongsdatter i Marokko og han blir utnevnt til dårenes konge i Egypt, en tittel han er takknemlig for selv om det egentlig betyr at han er en stor idiot).

De andre personene i historien er «en-dimensjonale» og gjennomgår ingen forandring igjennom historien. Solveig er fortsatt glad i Peer, trass i hans ugjerninger igjennom historien.

Peer Gynt er et stykke med mange detaljerte sceneanvisninger. De trekker fram personene og stemningen i scenene (eks. Første scene beskrives som «En li med løvtrær nær ved Åses gård. En elv fosser nedover. Et gammelt kvernhus på den annen side. Het sommerdag.»)

Tema og moral:

Moralen i historien er at man ikke skal lyve og «skrøne» seg unna problemene sine, for de vil før eller siden innhente deg. Vanskelige situasjoner oppstår når som helst i livet, og selv om Peer danser rundt problemene til å begynne med (han stikker jo regelrett av til utlandet når han blir konfrontert med at han kanskje har løsunger rundt omkring).

Konklusjon:

Vi tror Ibsen mener med dette stykket at «nordmenn er seg selv nok.» De er egoistiske latsabber som ikke gidder å hjelpe til å løse internasjonale problemer (på den tid), og de har nok med å sitte å dikte og male om hvor fine fossefallene og bjørka er i solnedgang. Men Peer Gynt som karakter er nødvendigvis ikke kun en karikatur på Norge. Det finnes nemlig mennesker verden over som lever slik som Peer gjør, og selv om kritikken av Norge og nasjonalromantikken ikke er veldig relevant i dag, så gir fortsatt stykket en moralsk tankevekker om hva som kan skje hvis du stikker av fra vanskeligheter i hverdagen.

Skrevet av Camilla Nilsen og Ørjan Laxaa

Artikkel: Ludvig Holberg

Ludvig Holberg ble født i Bergen i 1684. Han var den yngste av seks søsken og begge foreldrene var døde før han fylte ti. Han studerte teologi ved universitet i København, et sted han senere jobbet i mange år. Holberg hadde egentlig ingen interesse for teologi, og bestemte seg heller for å studere jus. Holberg spilte også en aktiv rolle i etableringen av en advokatlinje ved universitetet i København i 1736.

Holberg var veldig inspirert av opplysningstida, og han hadde stor tro på den menneskelige fornuften. Holberg var også veldig kritisk til kristendomsundervisningen i skolen, og han mente at elever skulle lære vett og forstand fremfor å sitte fordypet i en lærebok hele tiden.

Holberg var både ugift og barnløs, men han hadde spart opp penger som han donerte til Sorø Akadamiet. Holberg døde i 1754.

Holberg er mest kjent for sine litterære verker. Han skrev flere komedier, og han skrev også Nordens første science fiction roman, "Niels Klims underjordiske Rejse", i 1741. Hans mest kjente verker er "Erasmus Montanus", en satirisk komedie om enn Bondesønn som returnerer tilbake til hjembygda etter et studieår i byen, og "Jeppe på Bierget", en komedie om en bonde som er havnet i en liten knipe. Av andre litterære verker skrev han "Det poetiske raptus", "Den historiske raptus" og "Moralske tanker og Epistler", et av hans siste hovedverk.

NORSK!

Er vårt språk.